Denne boken handler til stor del om den franske filosofen Henri Bergson. Den er ogsÄ et forsÞk pÄ Ä forstÄ ham i et sammenheng dvs. i lys av moderne naturvitenskapelig forskning og teoridannelse. Her har jeg forsÞkt Ä relatere bÄde til biologi og fysikk. Ikke minst ser vi i DNA molekylet den kvalitative kraft som Bergson ser i alt liv og ikke minst hos oss mennesket. En kraft som gjÞr att vi vill skape og forme vÄr tilvÊrelse og som gir oss en eksistensiell opplevelse av mening.
"La oss bli fortrolig med oss selv slik vi er, i et fyldig nÊrvÊr, fyldig og dertil fÞyelig som vi kan utvide bakover i det vi stadig trenger tilbake den skjerm som skjuler oss for oss selv. La oss gripe den ytre verden slik den er, ikke bare pÄ overflaten, i det aktuelle Þyeblikk, men i dybden, i den umiddelbare fortid som presser pÄ og fÞrer den med i et livsoppsving, og straks vil det stivnede mykes opp, det slumrende vekkes. Det dÞde gjenoppstÄ fra vÄr forstenede persepsjon" (Bergson 1911)
