Selv om Amber prøver ü leve et normalt liv igjen, er hun preget av den grusomme hendelsen. Og nettene er verst...
Hun vüknet om natten av at hun hylte, og Odd kom løpende inn til henne og trøstet henne. Han la seg alltid tett inntil henne og strøk hünden over hüret hennes. Hun lurte ofte pü hva hun skulle ha gjort om han ikke hadde vÌrt hos henne.
Etter en mor-datter-samtale forstür Oda hvorfor hun aldri har fütt møte sin biologiske far.