NOMINERT TIL BOKHANDLERPRISEN 2022

Mathilde er lærervikar i Oslo og mister jobben da det blir oppdaget at hun har et forhold til en av elevene sine, den atten år gamle Jacob. Oslo er nedstengt, verden snevres inn, og hun begynner å tenke på å flytte ut av byen; drømmer om tradisjoner og ekte verdier - om det autentiske livet som finnes der. Hun leier seg et hus i Telemark.

Johs representerer alt Mathilde forestiller seg at finnes i distriktene. Han er barnebarnet til den største hardingfelespilleren i Telemark, driver en stor og moderne melkegård sammen med broren - en gård som har vært i familien siden 1600-tallet. I tillegg underviser han i felespill og påtar seg å lære opp Mathilde. Men man kan ikke lære en slått uten å kunne den medfølgende soga. Slåttesoger er fortellinger som hører til slåttene, og mange av dem handler om kvinners opprør eller ulydighet - og påfølgende ulykkelige skjebne.

«Akkurat nå skriver ingen bedre enn henne. Forløpet i fortellingen er fabelaktig uforutsigbart. Spenningen er for det meste i den lille skalaen, men mer enn nok til å holde leseren fjetret. Hver karakter oppleves som så levende, samtidig som handlingen har mange lag. Skjebnene som gjemmer seg i hardingfeleslåttene, den stolte bondekulturen som ikke skjemmes for å sammenlignes med byfolk; et miljø som sjelden skildres i moderne litteratur. Når boka slutter har jeg ingen lyst til å slippe fortellingen, og skulle gjerne lest mer. Når det er sagt så har romanen, med slutten og det hele, en rik etterklang. For Helga Flatland skriver med dåm, som det heter når en folkemusiker løfter seg til å spille bedre enn godt.» Maria Årolilja Rø, Adresseavisen (Terningkast 6)

«Mørkt og suggererende fra ur-Norge. (...) Og bokas tittel er i det hele tatt særs beskrivende for hvordan det kjennes å bla gjennom de suggererende siste sidene - det klinger, helt faktisk, i hodet lenge etter at man er ferdig med å lese.» Oda Faremo Lindholm, VG (Terningkast 5)

«Helga Flatlands nye roman er en sydende blanding av tradisjoner (og generasjoner), traumer og begjær. (...) Det er knapt et kjedelig øyeblikk i lesningen, fordi romanen er så dynamisk - med vekslingen mellom karakterer og målformer, tanke- og følelsesunivers, livshistorier. (...) Flatland er i det hele tatt en utmerket formilder av samtidsproblematikk, og fanger uanstrengt inn både metoo-, by og land- og koronatidsdebatter i boka. (...) Hun er slemt fornøyelig på en måte som minner om Vigdis Hjorth, og prosaen har godt trøkk. Det gjør Etterklang til en lettslukt og fengende leseopplevelse.» Maya Troberg Djuve, Dagbladet (Terningkast 5)

«... stilsikkert gjennomført.» Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5)

«Jeg kan si med det samme at dette er en spenningshistorie med ikke bare én, men flere foruroligende tvister. Noen mer overraskende enn andre ... Helga Flatland utforsker gjerne tette og mindre tette relasjoner i familien. Spillet mellom folk er godt sett og stødig skildret.» Anne Cathrine Straume, NRK

«Det er klart fra alle hennes romaner at hun er en teknisk dyktig forteller. Hun kan å skildre det usagte i kommunikasjonen mellom folk som kjenner hverandre godt, og teknikken med å bytte synsvinkler gjør hun bruk av i de fleste romanene sine ... I skildringene av ambivalensen som omkranser denne typen folk viser Flatland sin styrke som forteller, og sogene vi blir kjent med gjennom ham, peker ut mot et større litterært omland. De forteller om kvinner som følger sine lyster og straffes for det og fungerer som en parallell til Mathildes historie. Litt fikst, kanskje, men også ofte flott.» Ida Vågsether, Morgenbladet

«Helga Flatland gjør en moderne vri på folkediktningen om kjærlighet på villspor ... Flatland har gjennom en rekke romaner vist et skarpt blikk for dynamikken mellom mennesker som står hverandre nær. Vi kunne kalle det for relasjonell realisme, og vi finner spor av det også i Etterklang, men denne gangen har Flatland sluppet seg mer løs, ristet litt i realismen og i stedet koblet fortellingen på eldre tiders folkediktning om storslått og feilslått kjærlighet og død: slåttesogene ... Med slike undertoner setter Flatland romanens tematikk i spill på en fascinerende måte ... Med glimt i øyet setter Flatland de trøblete relasjonene inn i en folkekulturell tradisjon og peker dermed på at moralnormer som virker åpenbare i sin samtid, kan få en helt ny klang i takt med samfunnsutviklingen.» Bjørn Ivar Fyksen, Klassekampen