Moralsk, sosialt og Ăžkonomisk kollaps Sosiale medier og kunstig intelligens er i ferd med Ă„ robotisere samfunnet. Ytringsfriheten er under angrep?og vi styres mot en autoritĂŠr verdensorden. Den Ăžkonomiske politikken - styrt av 1-prosenterne pĂ„?Wall Street har fĂžrt til et ekstremt gap mellom fattig og rik, og verdens samlede gjeld har vokst fra USD 105 trillioner under Finanskrisen i 2007/08 til ufattelige USD 280 trillioner. Ăkonomisk kollaps virker uunngĂ„elig. Hvordan havnet vi i denne dystopiskevirkeligheten? Er den historisk betinget? Arven etter Napoleon, Kennedy og Tesla I 1814 tapte Napoleon slaget ved Waterloo, etter at Baron von Rotschild kjĂžpte gull av Det Ăžstasiatiske Kompani for Ă„ finansiere Wellington. Rotschild tok deretter kontroll over Bank of England (BOE). I 1848 utga Marx og Engels «Det kommunistiske manifest», oppskriften pĂ„ en «verdensrevolusjon». I 1917 ankom Vladimir Lenin Russland etter eksil i Sveits. Med seg hadde han fere millioner dollar som han angivelig fikk av bankierne pĂ„ Wall Street for Ă„ finansiere Bolsjevik revolusjonen. I 1927 planla sentralbanksjefen i BOE, Montagu Norman og sentralbanksjefen i USA, Benjamin Strong kollapsen pĂ„ bĂžrsen i 1929. Begge to representerte de mektigste finansfolkene pĂ„ Wall Street og i London. I en radiotale til det amerikanske folk i 1963 advarte president Kennedy om mĂžrke, monolittiske krefter med utĂžmmelige ressurser og politisk innflytelse. Kort tid etterpĂ„ ble Kennedy skutt og drept. Tidlig i det 20. Ă„rhundre mente vitenskapsmannen Nikola Tesla Ă„ ha oppdaget sĂ„kalt fri energi, som kunne erstatte fossilt brennstoff. Wall Streets mektigste bankier, J. P. Morgan avbrĂžt umiddelbart finansiering av Tesla, deretter ble det satt fyr pĂ„ Teslas laboratorie. Er ovennevnte hendelser uavhengige, eller er det en sammenheng? Pengemaktens innflytelse For Ă„ forstĂ„ finansielle og geopolitiske hendelser mĂ„ vi sette ovennevnte inn i en sammenheng. Fakta er at en liten finanselite har finansiert alle kriger sis