Felt

Antropologiens uoffisielle maksime: Don't fuck the natives!

Martinique er tilsynelatende et tropisk paradis, men antropologistudenten Fam drar ikke dit for å snylte på varme, sprit og brune kropper. Hun skal forske. Dette er jobb.

Gradvis innser hun at øya befinner seg midt i en økologisk katastrofe. Plantevernmidler har forurenset jordsmonnet, og Fam møter en mann som lar henne forstå hva det innebærer å leve på en forgiftet øy. Men hvor intim kan man være med en person som man også vil forske på?

<em>Felt</em> er en fortelling om kolonialistiske maktstrukturer, eksotisering og privilegier, og om konflikten mellom det å ville være noe stort og å være et stort menneske.

<u><strong>Om romanen:</strong></u>

«Denne romanen forteller om antropologisk feltarbeid på en måte som aldri ville ha fungert akademisk. Den er sanselig og erfaringsnær, skrevet med en eksistensiell nerve som gjør den medrivende og engasjerende. Flere burde skrive slike bøker – enda flere bør lese denne.»   

<strong>Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi</strong>

«Vilde Fastvold skriv klokt om kvit skuld i debutromanen <em>Felt.</em>

Fastvold lèt hovudpersonens eigne endringsforteljinger gå inn i ein større kolonial og økokritisk kontekst. [...] Slik fortel <em>Felt</em> på danningsromanens vis og med sosialantropologiens termar ledig, lett og smart om kva krefter som kan vere med på å forme eit menneske og eit samfunn.»

<strong>Margunn Vikingstad, <em>Morgenbladet</em></strong> 

<div class="object-left">

<div class="content-view-embed">

<div class="class-image">

<div class="attribute-image"><img alt="terningkast5_logo_logo" src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast5_logo_logo16/16069984-1-nor-NO/terningkast5_logo_logo_logo.jpg" style="border:0px solid; height:36px; width:37px" title="terningkast5_logo_logo" /></div>

</div>

</div>

</div>

«Les! Dette er en av reisene du kan foreta denne koronavåren.»  

<strong>Vidar Kvalshaug, Bok 365</strong>

«<em>Felt</em> lykkes godt med å få frem hvordan private relasjoner som oppstår i felt på en og samme tid kan speile og tildekke maktforhold. For selv om relasjonen mellom Fam og Theo er utpreget kroppslig og seksualisert, gir romanen inntrykk av at de kroppsliggjorte historiske makrostrukturene, som det heter på fagspråket, ikke lar seg uttrykke i et adekvat språk dem imellom. Kanskje nettopp fordi strukturene er så kroppsliggjorte, lar de seg vanskelig verbalisere.»

<strong>Tora Ask Fossen, <em>BLA</em></strong>

«Intenst og ubehagelig om moralske og kroppslige grenser [...]  Skjønnlitteraturen åpner for å utforske grensesituasjoner og la leseren se gjennom blikket til en aktør <em>i</em>aksjon. Det kan vanskelig gjøres like brutalt og nyansert i andre sjangre, noe Fastvold demonstrerer med presisjon og tyngde i sin debut – ingen liten bragd!»

<strong>Anna Serafima Svendsen Kvam, <em>Universitas</em></strong>

«Vilde Fastvold lager ikke svart-hvitt-portretter, det går både an å identifisere seg med og frastøtes av Fam. Historien om den hvite kvinnen i felt er et spark mot sider av forskning, men også mot sider av bistandsarbeid og turisme. I tillegg inneholder den en nyansering av gjensidige fordommer og måter å betrakte «de andre» på. Når historien også er engasjerende og sanselig fortalt, ja, da er det bare å konkludere med anbefales.»

<strong>Tove Nilsen, <em>Tara</em></strong>

«En blanding mellom Mean Girls og Camus [...] Ved hjelp av et velstrukturert litterært narrativ skaper Fastvold et indre system i historien på en virkningsfull og tilsynelatende enkel måte. Felt evner å vekke forestillingsevnen og leserens kritiske sans uten at det oppleves slitsomt, men heller som en spontan reaksjon. Romanen er både underholdende og smart. Det gjør de underliggende etiske poengene levende og relevante. Fastvold avslører lag for lag, uten å direkte kommentere, det som er faretruende og komplekst, og som om mulig bare kan betraktes rettmessig og presist gjennom god litteratur.»

<strong>Linda Therese Utstøl<em>, Minerva</em></strong>

«Det er noe ytterst forfriskende med en hovedperson hvis yrkeskompetanse ikke er googlet fram – Fastvold er selv antropolog med feltarbeid på Martinique i bagasjen.»

<strong>Elin Kittelsen, <em>Klassekampen</em></strong>