Under den annen verdenskrig var en rekke kvinner spioner i Norden. De arbeidet som skuespillere, dansere, journalister, sekretærer og hushjelper, men en ting hadde de til felles: De brukte sine kvinnelige egenskaper i jakten på informasjon om fienden. De aller fleste var unge og vakre. Noen av kvinnene ble agenter på grunn av ideologiske motiver, andre for å tjene penger, og enkelte, som Sonja Wigert, for å redde nære familiemedlemmer fra fangenskap. Deres metoder var observasjon og infiltrasjon, men også flørt, forelskelse og forførelse. I Kvinner i hemmelige tjenester gir Tore Pryser den første samlede fremstillingen av deres virksomhet.