"Jeg er 68 Är nÄ og har vÊrt det siden juli, den 18. Det er koronapandemi pÄ andre Äret med alt hva det innebÊrer. Jeg sitter ved vinduet, det er 15 grader minus, det er januar. Det er ikke lyst ennÄ, men det er heller ikke mÞrkt, det var fullmÄne i natt. Fra vinduet ser jeg ned mot skogkanten langs enga ikke langt fra grusveien og lindetrÊrne. PÄ bergknatten like ved skal vi bygge et hus, et ikke veldig stort hus, og skal flytte ned dit fra dette huset som snart har vÊrt hjemmet mitt i 28 Är."
Gjennom halvĂ„ret fram til han fyller sekstini, tar forfatteren Per Petterson notater fra livet pĂ„ Porten. Hver dag stĂ„r han opp klokka seks og prĂžver Ă„ lese i to timer, sittende pĂ„ en pinnestol eller stĂ„ende ved kjĂžkkenbenken, fĂžr han gĂ„r ned til skriverhytta for Ă„ arbeide. Han venter pĂ„ nyheter om den rĂžde jeepen som han hĂ„per kan reddes, men som kanskje mĂ„ vrakes. Stadig er det jobb som mĂ„ gjĂžres pĂ„ det lille smĂ„bruket, en tomt skal ryddes der et nytt hus kanskje kan komme opp, trĂŠr mĂ„ felles, sauene mĂ„ klippes, og han slĂ„ss med den rasende bukken som mĂ„ mates og stelles og fĂ„ pelsen klĂždd. Innimellom kjĂžrer han til LillestrĂžm og mĂžter Ăivind, som han har hatt et dypt vennskap med i snart fĂžrti Ă„r. Med storebroren Steen har han samtaler om slektas historie, om moren og faren og de to brĂždrene som alle er borte. Minner presser pĂ„, om barndom og oppvekst og en gutt som aldri kunne sitte stille, en nervĂžs gutt som ble en nervĂžs voksen og siden en nervĂžs eldre mann. Om mĂžter med forfattere her hjemme og pĂ„ reiser rundt i verden. Og som en skimrende trĂ„d gjennom det hele finnes litteraturen, i en slags indre samtale om og med forfattere og bĂžkene deres.
"Mitt Abruzzo" er en bÄde mollstemt og energisk tekst, skrevet fram med finstemt sÄrbarhet og rÞff humor, og hele veien med Pettersons umiskjennelige, lysende prosa.
Anonym
9/27/2022
P Äpner opp om livet utenfor bÞkene, bretter ut sine ideer, bekymringer, problemer, gleder, fuck offs og (mangel pÄ) inspirasjon/skriveglede.