"Gjesten ved hjørnebordet kunne vÌre omkring tredve ür. Han hadde en frisk, rødlig ansiktsfarge og lyse, nesten usynlige øyenbryn over de blügrü, fravÌrende øynene. Hüret var betenkelig tynt ved tinningene, men ytterst velpleiet og med spor av fordums fall. Han begynte ü famle over duken med en lubben hvit hünd. Hovmesteren ilte til og rakte ham lorgnetten."