I sammenligning med all den litteratur som i middelalderen ble skrevet pÄ latin pÄ kontinentet, er Norges og Islands bidrag meget beskjedne. Enkelte vitae og legender samlet seg om de lokale hel genene Sankt Hallvard fra Oslo og Sankta Sunniva og hennes fÞlge pÄ Þya Selja, og fremfor alt har vi Passio et miracula beati Olavi som forteller om nasjonalhelgenen Olav den helliges kamp for kristen dommen og om de miraklene som bidro til Ä stadfeste hans hellighet. OgsÄ de fleste andre latinske skriftene har sin opprinnelse i kirkelige forhold; en del dokumenter angÄende klostre og geistlighet og en vidstrakt korrespondanse mellom den pavelige kurie og vÄr hjemlige geistlighet. Av poesi pÄ latin ble det her til lands skrevet lite og da bare til liturgisk bruk. OgsÄ nÄr det gjelder denne litterÊre genren hÞrer det mest kjente verket med til litteraturen omkring helgenkongen, nemlig Olavssekvensen Lux illuxit laetabunda. Til denne utpreget geistlige litteraturen danner de tre historiske verkene vi her presenterer i riksmÄlsform et interessant motstykke. De har riktig nok alle et religiÞst tilsnitt. Historien om danenes ferd til Jerusalem er en korstogsskildring, og selv om formÄlet med de to andre, Theodricus munks Historien om de gamle norske kongene og den anonyme Norges historie, fÞrst og fremst er Ä redegjÞre for de gamle norske kongene, vil de ogsÄ skildre opplÞsningen av hedendommen og kristendommens innfÞrelse. Det er likevel historisk interesse som har vÊrt den viktigste grunnen til at forfatterne tok til med historieskrivningen, og disse tre verkene stÄr som de eneste eksempler vi har pÄ en lÊrd litteratur skrevet pÄ latin fra norrÞn middelalder.