Jean-Jacques Rousseau (1712-78) representerer mer enn noen annen den fÞlsomhetens epoke som sprang ut av opplysningstiden og fÞrte frem til romantikken. Sitt «gjennombrudd» fikk han med «Avhandling om videnskap og kunst» (1750), et svarskrift pÄ en prisoppgave utlyst av Akademiet i Dijon. Tre Är senere satte Akademiet opp en ny prisoppgave, som Rousseau besvarte med «Om ulikheten mellom menneskene ¿ dens opprinnelse og grunnlag». Denne revolusjonÊre avhandlingen vakte oppsikt, for Rousseau gikk her lenge ri sin samfunnskritikk enn noen av tidens filosofer. Han fremstÄr her som den fÞrste kritiker av moderniteten, og deri ligger hans aktualitet.