Jean-Jacques Rousseau (1712-78) representerer mer enn noen annen den fÞlsomhetens epoke som sprang ut av opplysningstiden og fÞrte frem til romantikken. Sitt «gjennombrudd» fikk han med «Avhandling om videnskap og kunst» (1750), et svarskrift pÄ en prisoppgave utlyst av Akademiet i Dijon. Tre Är senere satte Akademiet opp en ny prisoppgave, som Rousseau besvarte med «Om ulikheten mellom menneskene ¿ dens opprinnelse og grunnlag». Denne revolusjonÊre avhandlingen vakte oppsikt, for Rousseau gikk her lenge ri sin samfunnskritikk enn noen av tidens filosofer. Han fremstÄr her som den fÞrste kritiker av moderniteten, og deri ligger hans aktualitet.
Rousseau stemplet selve samfunnsinstitusjonen som Ärsak til hele det moderne forfall ¿ til at den ikke-naturlige ulikheten mellom menneskene har oppstÄtt og gjort noen til slaver og andre til herskere.
Skriftet er tilegnet Republikken GenĂšve, som han anser som en ideell stat fordi den har et demokrati hvor borgerne har direkte innflytelse i styre og stell, hvor folk og ledelse utgjĂžr Ă©n og samme person.
Boken har et utfyllende efterord av AsbjĂžrn Aarnes. Den ble utgitt fĂžrste gang i Thorleif Dahls Kulturbibliotek i 1984.