"'Du forsvant i lĂžse luften,' sa B.K. KrĂŒger, liksom tilfeldig henkastet ut i lokalet. Man kunne fĂ„ inntrykk av at han Ăžnsket Ă„ tiltrekke seg oppmerksomhet. Jeg kan huske at jeg holdt pusten mens jeg ventet pĂ„ neste setning. 'Forsvant' mĂ„ ha vĂŠrt lĂžsenordet. Jeg har alltid latt meg fascinere av historier om personer som iscenesetter sin egen forsvinning. Jeg innbiller meg at jeg har en egen forstĂ„else for hva disse menneskene sĂžker. De er i stand til Ă„ forestille seg sitt eget fravĂŠr uten Ă„ la seg skremme av det. Jeg tenker pĂ„ dem som mine tvillingsjeler."
Fra sin posisjon innerst i en bingokafĂ© iakttar fortelleren det selsomme og illevarslende gjensynet mellom to fremmede ved nabobordet. Tyve Ă„r tidligere opptrĂ„dte den ene av dem under navnet Jesper Graff som trommeslageren i CafĂ© Sahara, helt til han en sommernatt ganske enkelt forsvant mens bandet hadde pause. NĂ„ er han endelig innhentet, og den forhenvĂŠrende dansebandtrioens frontfigur, B.K. KrĂŒger, ber om at Jesper Graff gjĂžr opp for seg.
Det tilfeldige mÞtet ansporer fortelleren til Ä fÞlge i Jesper Graffs fotspor langsmed Oslos ikke-steder, over industritomtene, langs jernbanelinjene og inn i stillheten under byens evig susende trafikkmaskiner. Samtidig skritter han opp en uomgjengelig skjebne for den perkusjonistiske klangsÞkeren, og kanskje ogsÄ for seg selv.