Ida bakser seg opp i bÄten og siger ned pÄ aktertoften. De er i skjul bak styrehuset. De sitter musestille. Lenger framme i bÄten hÞre de stemmer. «Fra utlÞpet av innsjÞen kommer vi til mange sluser,» hvisker Ida. «Vi mÄ gjemme oss. Ellers blir vi sett av slusevokterne.» Ulfs Þyne skinner i mÄnelyset. Hurtig smetter han mellom styrehuset og bÄtripa. Der bÞyer han seg ned og Äpner ei luke. Den Äpne luka fÞrer ned til lasterommet. Hun bÞyer seg fram. Ulf har allerede krÞpet inn. Han strekker armene i vÊret og tar imot henne. SÄ stenger han luka. Det blir stummende mÞrkt. De setter seg tett inntil hverandre i en krok. Tankene farer gjennom Idas hode. SÄ seint som i morges var hun hjemme i Skaun. Hun savner faren og vennene og dyrene pÄ gÄrden. Hun vil bare hjem. Men nÄ er hun pÄ vei til en fremmed by...