Adrian Roca
"- Jeg akter ikke Ă„ smile mer, stol pĂ„ det, kjĂŠre venn. Jeg har spilt lammets rolle, men fra nĂ„ av lever kun ulven i meg og jeg har ikke noe imot Ă„ skjule mitt virkelige ansikt i fremtiden. Siden disse hagl este i huden min er det bare plass for hat og hevn. SkjĂžnnhetslegen sukket. - Forbannede vampyr, tenkte han, men hĂžyt sa han: - Jeg skal gjĂžre hva jeg kan for Ă„ gjĂžre det vakrere igjen, men ansiktet ditt vil bli dĂždt. Smilet vil forsvinne. En stivnet Niobe..." Ăvre Richter Frich (1872-1945) var i sin tid en kjent journalist og Norges mestselgende forfatter, med et samlet salg pĂ„ over to millioner bĂžker. I etterkrigstiden har Richter Frich blitt kritisert av bl.a. professor Willy Dahl i 1975 som «den norske triviallitteraturens mest erklĂŠrte rasist og voldsromantiker; han er antikommunist av det mest vulgĂŠre, hetsende slag, og det er klare fascistiske trekk i alt han har skrevet». Christopher Hals Gylseth gir et annet bilde i sin biografi fra 1997: Visst var Ăvre Richter Frich rasist, men de rasistiske synspunkter som kom til uttrykk i hans romaner var alminnelig aksepterte oppfatninger i mellomkrigstidens Norge og Europa. Ikke bare blant fascister og nazister, men ogsĂ„ i de brede lag i folket, blant moderate politikere, jurister og akademikere. Men han omtalte heller aldri fascismen eller nazismen med annet enn forakt.
