Augustin (354¿430) er oldtidens stÞrste kirkelÊrer. Han var fÞdt i Thagaste i det nÄvÊrende Algerie. Han var vokst opp i et kristent miljÞ med en dypt kristen mor, men fÞrst 32 Är gammel ble han, etter en heftig ungdomstid og sterke Ändelige brytninger, en troende kristen og lot seg dÞpe av biskop Ambrosius. Som teologisk tenker var han en toneangivende lÊremester gjennom hele middelalderen. Han regnes gjerne som opphavsmann til den katolske kirketanken. Gjennom sine skrifter og tallrike prekener gav han retningslinjene for den elementÊre kristendomsundervisning og mÞnstret for kirkens forkynnelse i middelalderen, ogsÄ i de germanske land.
Confessiones («Bekjennelser»), skrevet omkring Är 400 e.Kr., inntar en enestÄende plass innenfor verdenslitteraturen. I sammenligning med andre verker fra antikken er boken blitt kalt «det indre menneskes Odyssé og Iliade». Som tre i hverandre innfiltrede linjer i Augustins liv mÞter vi her trangen til intellektuell erkjennelse, den moralske streben etter renhet og helhet, og lengselen etter Ä erkjenne Gud og Ä nÄ til religiÞs visshet. Det er et selvbiografisk verk. I de ni fÞrste bÞkene forteller han om sin fortid. Her fÞlger vi Augustin fra hans tidligste barndom til det Ändelige gjennombrudd i Är 386¿387, da han ble en troende kristen og lot seg dÞpe. Tiende bok gir en analyse av Augustins indre liv pÄ den tid da han skrev sine erindringer. De personlige betraktninger utvider seg her til en mer teoretisk gransking av sjelslivet i det hele, sÊrlig av erindringens gÄtefulle evne.
(Skriftet inneholder dessuten tre «bÞker» til, som vanligvis ikke blir tatt med i moderne oversettelser, fordi de ikke har den samme allmenne interesse. Disse bÞkene gir et innblikk i Augustins teologi.)