Ramsta-sagaene

De fire sagaene som er samlet i Ramsta-sagaene, handler alle om slekten på Ramsta utenfor Namdalskysten i Nord-Trøndelag. De er fornaldersagaer: de forteller om personer og begivenheter fra tiden før Island ble funnet og bygget. Sagaene ble skrevet på Island, mange hundre år etter begivenhetene de skildrer. Hvor langt tilbake historietradisjonene som fornaldersagaene bygger på, strekker seg, er vanskelig å bestemme. Sagaene bygger på muntlig overlevering, men de versjonene som er skriftlig overlevert, stammer fra senmiddelalderen (13. til 15. årh. e.Kr.) på Island. Eventyrpreget er sterkt i fornaldersagaene, men de handler ofte om historiske personer i en til dels konkret stedsramme. Det er derfor nærliggende å tro at en del av historiene ble brakt til Island med landnåmsmennene og kanskje brukt som familieunderholdning ved «kveldseta». Samtidig er det rimelig at mye har forandret seg ettersom historiene er blitt fortalt og gjenfortalt i generasjoner før de ble skrevet ned. I alle de fire sagaene, Kjetil Høngs saga, Grim Loddenkinns saga, Orvar-Odds saga og Ån Bogsveiges saga, er det gamle høvdingsetet på Ramsta utgangspunkt for det meste som skjer. Handlingen i disse sagaene foregår i ytterkanten av den nordlige verden, der det kjente går over i det ukjente og legendariske. I Orvar-Odds saga er allikevel en viktig del av fortellingen lagt til gården Berglyd i Sokndal. Mye av handlingen foregår til sjøs, på vei langs kysten, og fart og glede preger skildringen av disse turene. Seiling var «den idrett som mennene på Ramsta var glad i», heter det, og felles for dem var at de alltid fikk bør i den retningen de ville dra. Orvar-Odds saga har fantastiske trekk og et visst eventyrpreg mens de øvrige sagaene i utvalget er mer nøkterne. I sin omfattende innledning gjennomgår Hermann Pálsson tekstens overleveringshistorie og fornaldersagaenes plass i den norrøne litteraturen.