En kĂžlsvart roman om utbytting, avhengighet og fornedring. Garantert ikke sovemedisin! Jaroslav, en tidligere bokser fra Ăst-Europa, kommer til et fremmed land for Ă„ fĂ„ oppfylt et lĂžfte. Han bor i en liten bil, har ingen penger, men mange pene klĂŠr, og kjenner ett eneste menneske dit han kommer. - VĂŠr forsiktig, sier Malfatti, selv om Jaroslav ikke gjĂžr annet enn Ă„ stryke hansken over kinnet. - Den kan drepe. Den har drept. - Er den veldig gammel? - Den ble laget i slutten av 30-Ă„rene, i Tyskland. En fangevokter, som hadde studert medisin men ikke tatt eksamen, arbeidet lenge med Ă„ konstruere en slĂ„sshanske som kunne slĂ„ et menneske i svime pĂ„ ett sekund, uten anvendelse av stor kraft. Under en inspeksjon fikk Hitler se prototypen og moret seg stort over den. Det ble laget mellom tretti og fĂžrti kopier, som ble sendt rundt til spesielt utvalgte fengsler. Dette er en av dem. Disse hanskene skal ha tatt livet av flere hundre mennesker. Malfatti puster langsomt. Han unngĂ„r omhyggelig Ă„ berĂžre hansken i det han peker. - De svarte flekkene er blod, sier han. - De grĂ„ er hjerne. Den fremmede, Jaroslav, mĂžter et kynisk, ynkelig Vesten - et land med smĂ„ mennesker, smĂ„ tanker og stort begjĂŠr. Men Hitlers tunge er ikke en moralsk forarget roman med den gode fattige mot utbytterne. I den navnlĂžse byen Jaroslav kommer til, er alle, bĂ„de den tilreisende og lokalbefolkningen, aktĂžrer og marionetter i sitt eget, destruktive spill. Hitlers tunge er en av de fĂ„ romaner, om hvilke klisjeen passer: Den er umulig Ă„ legge fra seg. Og den er ingen sovemedisin!