Oleanna har tenkt mye på de to som druknet på havet for lenge siden, og tror ikke sine egne øyne da Flora står foran henne.
– Flora? Lev du? E det verkelig deg? Oleanna stirret på kvinnen og forsto at det var sant, men det var som om hodet hennes nektet å forstå det likevel. – Eg trudd du også drukna den sommerdagen? Oleannas hjerte dunket hardt i brystet.
Floras hender var varme og trygge å holde i. Det var som om døren til fortiden plutselig sto på gløtt.
Louise innser at hun er akkurat det Knud har anklaget henne for – en utro hustru. Hva vil skje med Jon og henne når han våkner opp igjen?
Lest av Marit Røste.
