Det er julekveld, og alle er samlet pü Solthun. Gamle-Henrik surrer mer og mer, og det blir lagt merke til ... - Du e sü vakker ei frøken, smilte Gamle-Henrik og kløp Alvilde lett i kinnet. - Men Ì für vel vare mÌ før ho Alma. Rebekka kvalte et gisp. Hva var det han sa? Trodde han ...? Olette reiser til Kabelvaag for ü høre om lensmannen har mottatt søknaden hennes. Han sier at han ikke har sett pü den ennü, og da hun gür, føler hun seg latterliggjort. Det liker hun ikke, sü hun bestemmer seg for at hun jammen skal vise dem!