Det var så deilig ut på landet. Det var sommer, kornet stod gult og havren var grønn. Høyet lå i stakk ned på de grønne engene og der gikk storken på sine lange rød ben og snakket egyptisk, for det språket hadde han lært av sin mor.
Rundt opp på åkrene og engene var det store skoger, og inne i skogene var det dype sjøer. Jeg vist er det herlig her ute på landet, og midt der ute lå det en gammel herregård, med dype kanaler rundt omkring og fra muren og ned mot vannet vokste det store skreppeblad.
De var så høye at selv små barn kunne stå oppreist under dem og det var likeså gildt under dem som inne i den tykkeste skogen. Her lå det en and på et rede. Hun skulle ruge ut de små andungene sine, men nå var hun ganske lei, det tok sånn tid, og ikke fikk hun besøk av noen.
