En ny, medrivende John Irving-roman, fortalt av en biseksuell mann, og den første romanen Irving har skrevet i jeg-form siden "En bønn for Owen Meany" i 1989. Dette er en tidløs roman om vennskap og kjÌrlighet, pü tvers av alder og kjønn, men ogsü en roman som tar siste halvdel av forrige ürhundre pü pulsen. Dette er en politisk roman om et ømtülig emne, en hudløs og grusom bok fra et utsatt miljø, men ogsü tidvis burlesk og morsom. Det er en fargerik oppvekstroman fra amatørteatermiljøet i en amerikansk smüby, men ogsü en bok om Ibsen og Shakespeare og annen europeisk litteratur. John Irving er en mester til ü fremkalle bisarre karakterer og integrere dem i fortellingene, slik han gjør nür leseren her møter en norsk, depressiv teaterinstruktør.