"Hvor mye mindre ville hun ikke hatt Ä tenke pÄ nÄ hvis hun ikke hadde sett Hedda i den blomstrete sofaen i stuen i natt. Hun var ikke blitt presentert for mannen Hedda henga seg til. De to unge i et slags uforklarlig lys da hun sÄ dem fra trappen, sjokkerende hvite i det tunge mÞrket utenfra."
Etter en lang arbeidsdag pÄ legekontoret Äpner Ine porten hjemme hos seg selv. Hun bor i et villastrÞk sammen med Jarl og datteren Hedda, som er i ferd med Ä forsvinne ut av livet deres. Huset er tomt, men overalt finnes det spor, og en vag uhygge hviler over eiendommen - vannet stiger i dammen nederst i hagen der rododendronen stÄr, sluket i kjÞkkenvasken er tett, og noen har drukket av vinflasken som hun og Jarl bare sÄ vidt smakte pÄ da de spilte sjakk i helgen. Hun tenker pÄ det nattlige synet av Hedda og den fremmede i sofaen, og hun tenker pÄ den unge mannen hun hadde inne til konsultasjon tidligere pÄ dagen. Hvorfor satt han der bare, stirret pÄ bildet av Hedda, hvorfor gikk han fÞr hun fikk muligheten til Ä stille en diagnose? Og hvorfor dultet han sÄ aggressivt borti henne pÄ veien hjem?
"Lacuna" er en roman om en ordnet tilvĂŠrelse som i lĂžpet av en liten sommerkveld lĂžser seg opp i flagrende filler.