Denne boken handler til stor del om den franske filosofen Henri Bergson. Den er også et forsøk på å forstå ham i et sammenheng dvs. i lys av moderne naturvitenskapelig forskning og teoridannelse. Her har jeg forsøkt å relatere både til biologi og fysikk. Ikke minst ser vi i DNA molekylet den kvalitative kraft som Bergson ser i alt liv og ikke minst hos oss mennesket. En kraft som gjør att vi vill skape og forme vår tilværelse og som gir oss en eksistensiell opplevelse av mening.

"La oss bli fortrolig med oss selv slik vi er, i et fyldig nærvær, fyldig og dertil føyelig som vi kan utvide bakover i det vi stadig trenger tilbake den skjerm som skjuler oss for oss selv. La oss gripe den ytre verden slik den er, ikke bare på overflaten, i det aktuelle øyeblikk, men i dybden, i den umiddelbare fortid som presser på og fører den med i et livsoppsving, og straks vil det stivnede mykes opp, det slumrende vekkes. Det døde gjenoppstå fra vår forstenede persepsjon" (Bergson 1911)