"Vi la veien til Kervanda over Treguir. Hesten diltet i luntetrav mellom hekkene som stod på begge sider av veien. Like før den bratte bakken opp til Ploumar slo den over i skrittgang og kusken hoppet tungt ned fra bukken. Opp bakken gikk kusken langsomt ved siden av vognen med hånden på stigtrinnet. Han smelte med sveipen og sturret på veien. Oppe i bakken et stykke løftet han hodet og pekte med sveipeskaftet mot et punkt i veien."
3.0
Johannes
24.4.2023
Det handler om en fransk bonde, Jean Pierre, som gifter seg med Suzanne. Han overtar farens gård. Det unge bondeparet får tvillinger, som viser seg å være åndssvake. Deretter nedkommer Suzanne med nok ett åndssvakt barn, det samme skjer ved en fjerde fødsel. Foreldrene er fortvilet, for bonden hadde jo sett for seg at hans sønner skulle overta bruket hans med tiden. Jeg fikk ikke helt med meg slutten, men Jean Pierre omkommer på tragisk vis. Så det er en litt deprimerende historie. Conrad er en stødig forteller, men dette er nok ikke hans beste novelle.