Pan utkom i 1894 og ble av Hamsun selv omtalt som «en liten bok med få mennesker og megen sjel» og «en stille og rød kjærlighetshistorie». Sentralt står den tilreisende jegeren løytnant Thomas Glahn og Edvarda, datter av den lokale handelsmannen Mack. I tillegg til å være en nordnorsk miljøskildring og en kjærlighetshistorie, er romanen en lyrisk studie av natur og menneskesinn.