<p>Hva skjer når den som har vært ens livs lys i mer enn førti år, brutalt blir revet vekk av en smertefull og nådeløs kreftsykdom? Hva sitter man tilbake med? Sorgen. Savnet. Minnene. Lengselen. Fortvilelsen. Tanken på døden, på sjelens mulige etterliv. En flokk med tårnseilere. Bach. Dante. En Herrens engel. En underlig, svevende metafysisk farkost. En flytende verden der alt umulig blir mulig.
<p>Anmelderne mener:
<div class="object-left"><div class="content-view-embed">
<div class="class-image">
<div class="attribute-image">
<img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast6_logo8/15484453-1-nor-NO/terningkast6_logo_logo.jpg" width="39" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terningkast6_logo" title="terningkast6_logo">
</div>
</div>
</div>
</div><p>
«Ole Robert Sundes nye roman er en brutal og grensesprengende skildring av en personlig sorg som nekter å slippe tak og som ikke kan skrives vekk.»
Arne Hugo Stølan, <i>VG</i>
<div class="object-left"><div class="content-view-embed">
<div class="class-image">
<div class="attribute-image">
<img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast5_logo_logo15/15978563-1-nor-NO/terningkast5_logo_logo_logo.jpg" width="37" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terningkast5_logo_logo" title="terningkast5_logo_logo">
</div>
</div>
</div>
</div><p>
«... boka er også en imponerende og poetisk beskrivelse av sorgarbeidets ulike faser. [...] På et mesterlig vis får han fram at sorg ikke bare er en indre tilstand, men en konkret opplevelse av verden.»
Marius Wulfsberg, <i>Dagbladet</i>
<p>
«Ole Robert Sunde har skrevet en fascinerende bok om døden, den er både vill og komisk, vakker og skjør.»
Valborg Orset Stene, <i>Vårt Land</i>
<p>
«Det er denne nesten barnaktig, uskyldige tilnærmingen til den skremmende døden som bærer romanen, og gjør den til en stor litterær opplevelse. [...] Dette er en av hans beste romaner, original og dypt bevegende.»
Turid Larsen, <i>Dagsavisen</i><i> </i>
<p>
«... slik kjem Ole Robert Sundes høgspente og endelause impresjonisme til sin fulle rett ved å vise fram kor vanskeleg, ja, umogleg det er å ta innover seg at ein aldri, aldri skal få sjå eit menneske igjen som ein har elska så høgt.»
Margunn Vikingstad, <i>Morgenbladet</i>