«I femten generasjonar før meg har mine forfedrar lempa stein og slite med jorda slik at dei som kom etter, skulle få eit betre liv. Skal det ta slutt med meg? For eg bur i byen og har bygd meg eit godt liv der.»
I boka Odelsskam skildrar odelsjenta Maria Lavik oppveksten på eit småbruk på Vestlandet. Ho veks opp med sauesanking, store avstandar, bokbuss annankvar torsdag og historier om ei livskraftig og motkulturell slekt. Men alt som sekstenåring flyttar ho ut. Burde ho koma tilbake?
Odelsskam skildrar ein gard, ein plass og ein tilstand som held på å gleppa mellom hendene på forfattaren. Boka skildrar den evige reisa som mange utflyttarar er på, i stadig rørsle mellom bygda og byen, mellom «heim» og heim.
Samanvoven med hennar historie er den særnorske, over tusen år gamle odelsretten. Lova som koplar jorda og slekta saman til ein nesten heilag symbiose. Odelsskam er ei nær og rørande historie om tradisjonar og endring.
Torunn
21.11.2025
Jeg har også min opprinnelse fra Eksingedalen, men min forfar var blant dem som ikke hadde odel, så han dro til kysten. Min mann, som er slektsgransker fant ut at vi begge har felles opprinnelse fra Lavik i Eksingedalen. Derfor dro vi for en ti års tid siden og besøkte dem jeg antar er Maria Laviks besteforeldre. Vi ble godt tatt imot, som familie rett og slett. Boka hennes er en bauta over de utrolig mange generasjonene som har drevet gårdene i dalen. Over dem som gjorde seg gjeldende nasjonalt og dem som skal huskes. Her går glede og melankoli hånd i hånd. Sammen med odelens tette familiebånd. Jeg er også en utflytta vestlending, som fant en flott kar fra Oslo og så viste det seg at begges familier startet i Eksingedalen.
For å skrive en anmeldelse må du last ned appen