"vi tar det vi fÄr
noe mister vi sammen
noe mister vi hver for oss
begynner cellene Ă„ dele seg
klarer de ikke Ă„ slutte
blodet ditt modner for fort, du er rik
pÄ karbondioksid, fattig pÄ oksygen
gullet i menneskekroppen
er konsentrert rundt hjertet"
Hun er vitne til at den som stÄr henne nÊrmest gradvis forsvinner. Inni ham foregÄr en krig som utrettelig bryter kroppen ned. Hun bestemmer seg for Ä konstruere en maskin som kan frigjÞre sjelen hans fra kroppen.
"Protosjel" er en diktsamling med science fiction-preg, som tematiserer sykdom, sorg og opplÞsning i et vakkert, kroppslig, feberaktig og kontrastfylt sprÄk. Naturvitenskap og filosofi inngÄr i en strÞm av bilder som beveger seg pÄ tvers av grensene mellom ulike sansesfÊrer, mellom kropp og omgivelse, bevissthet og materie, indre og ytre, liv og dÞd.