Selma Ask har aldri kjent noe lignende før. Hun er forelsket. Moren Kristine kjemper imidlertid for å holde fasaden og forbyr Selma å ha kontakt med Magnus. Da er det godt å kunne betro seg til hushjelpen, som alltid har vært en støtte.
«Hva er det denne stakkars gutten skal ha gjort, da, ifølge fruen?» «Å være sønn av sin far, det holder for mor.» «Å, fedrenes synder og den slags ... Det er vanskelig å få gjort noe med det. Man kan jo ikke noe for hvem som er ens foreldre.» «Nettopp, og derfor er det så tåpelig. Han er jo bare en helt vanlig gutt ...»