Strak arm

<p><em><span style="color:black">Vi kunne ha blitt en sånn familie som man leser om i avisa, tenker Dyveke. Det stakkars, ensomme mennesket som ligger og dør i sitt eget hjem. Og så går det uker og måneder, av og til år. Og man leser og tenker; men hva med husleia? Hva med kommunale avgifter og avisabonnement og naboer? Og deretter; hva med familien? Det måtte vel om ikke annet finnes en eller annen fjern tremenning eller et søskenbarn som kunne tatt litt ansvar? Og til slutt den fortrøstningsfulle påminnelsen; at dette skjer andre – de barnløse – takk og lov for </span></em><em><span style="color:black">at man har barn! For det er vel ingen som ligger og råtner opp i sitt eget hjem når man har barn? </span></em>

<p>Dyveke, Benedikte og Steffen er søsken, men har ingenting til felles bortsett fra en fraværende og alkoholisert far. <span style="color:black">Når han blir alvorlig syk, rives de tre ut av sine egne kompliserte liv og tvinges å forholde seg både til faren og til hverandre.</span>

<p><span style="color:black">Men er blod tjukkere enn vann?</span>

<p><span style="color:black">Har man plikt til å utføre omsorg bare fordi man er i familie?</span>

<p><span style="color:black">Og er det sant at det du ikke fikk som barn, er det du vil søke etter resten av livet?</span>