I en roman som beveger seg mellom New York, Paris, Boston, St. Louis og en liten ørkenutpost i Zimbabwe, forteller debutanten Andrew Ridker en mørk, morsom og svært følsom familiesaga om avgrunnen mellom baby boomers-generasjonen og avkommet deres, millennials-ene. Det er en roman om penger, privilegier, politikk, sjekking på universitetet, samtaleterapi, utviklingshjelp, utroskap og mye mer. Men aller mest handler Altruistene om å være noens forelder og å være noens barn. Arthur Alter har problemer. Som den høyst middelmådige universitetslektoren han er, tjener han ikke nok til å betale huslånet. Den unge nye kjæresten har fått store forventninger, mens barna ikke lenger vil snakke med ham. Så er det pengene, da – den lille formuen som kona Francine testamenterte til barna før hun døde. Barna, det vil si Ethan, en nervøs eremitt som ikke gjør så mye annet enn å kaste bort pengene fra moren. Og Maggie, som vil forbedre verden og derfor lever i selvpålagt fattigdom. Da banken truer med å ta fra Arthur huset, inviterer han dem tilbake til St. Louis under påskudd av at han ønsker forsoning. Dermed veller gamle følelser og for lengst begravde minner opp.