«Brev til d'Alembert om teateret» (1758) er et offentlig svar på artikkelen «Genève» i Encyklopedien, der matematikeren og filosofen d'Alembert argumenterer for opprettelsen av et teater i Genève, Rousseaus fødeby, kjent for sin kalvinistiske og strenge moralske orden. Mot dette hevder Rousseau at for det enkle og naturlige mennesket er teaterforestillinger en perverterende og fremmedgjørende fornøyelse, der man lar seg underholde som passiv mottager. De fleste samfunn er forfallsvarianter av naturtilstanden, men verst av alle er de som bygger teatre og fremmer det vi senere skal komme til å kalle underholdningssamfunnet. Det er uttrykk for et falskt fellesskap som istedenfor å forene, isolerer den enkelte, som verken lærer noe nyttig eller oppdras til god moral, men bare får bekreftet sine fordommer og kan fortsette som før med god samvittighet. Mot denne forkastelige praksis, som i bunn og grunn kommer av at vi lett henfaller til kjedsomhet (en synd ifølge Rousseau), setter han folkefesten, der man kan more seg og slappe av med enkle gleder som allsang og musisering hvor alle bidrar med sitt: Alle blir sett, som vi sier i dag, man spiser og drikker og har det fint sammen. Blant Rousseaus argumenter mot teaterforestillinger finner vi, ikke overraskende, hans kritikk av skuespillerinnene, som oppmuntres til ekshibisjonisme og dermed til å handle mot sin naturlige blyghet og enkle, tilbaketrukne natur.