- Jeg har drept en mann. Stemmen i telefonen var anspent. En mannsstemme. Men unaturlig, nesten affektert. Politibetjent Anders Reknes hørte ordene lenge etter at forbindelsen var brutt: "Jeg har drept en mann." "Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre." Morderen ringer igjen: - Jeg må kvitte meg med liket. Og igjen: -Hvorfor leter du ikke etter ham? Men da politiet - ut i fra de opplysningene de har fått - prøver å finne offeret, må de erkjenne at de står overfor en sak der det kanskje ikke eksisterer noe lik - foreløpig ... Derimot finner Anders Reknes en dag han kommer hjem ei vettskremt ung jente på trappa. Han har aldri sett henne før. Men det er ingen tilfeldighet at hun sitter og venter nettopp på ham ...
