Det ekle brevet Viktoria fikk på julaften, leder henne ut på jakt etter mer informasjon om datteren Lillebas opphav. Underveis oppdager hun den sanne identiteten til brevets avsender.
Han stirret på henne, som om han forsto hva hun tenkte. «Men herregud, Viktoria! Du kan vel ikke for alvor tro at det er jeg som er far til Lilleba?»
En lang rekonvalesens venter Kirsten. Ulykken har satt sitt preg på henne, på både godt og vondt. Men en ulykke kommer sjelden alene, og fortiden har det med å innhente en …
