Piknik Ved Veikanten : Beste Science Fiction

«Hva var det? En meteoritt som falt til jorden? Eller et besøk fra det ytre rom? Hva enn det var, oppsto det i vårt lille land et miraklenes mirakel: SONEN.» Utgangspunktet for Piknik ved veikanten er nemlig både hakket mer storslått og mer banalt, her er det snakk om eksistensen av seks besøkssoner spredt ut over jorden i et mønster som refereres til som Pihlman-radianten (angivelig oppdaget av en skoleelev). Romanens fokus kretser rundt Sonen utenfor byen Harmont (et fiktivt sted som kan minne om Canada) og stalkeren Redrick «Red» Schuharts gjentatte inntrenginger og offisielle ekspedisjoner i Sonen over en periode på åtte år. Han er en hardhaus, kjederøykende som de fleste i denne romanen, han veksler mellom å foreta illegale turer til Sonen og forsøk på å stable et vanlig liv på beina ved å jobbe for det Internasjonale Institutt for Ikke-jordiske Kulturer, hvis oppgave er å studere Sonen og foreta offisielle ekspedisjoner inn i den. Den først lovløse, så lovlydige og siden atter lovløse tilværelsen, med beskrivelser av lyssky aktiviteter, flukt fra politi og myndigheter, arrestasjon, rømning og soning og en variant av ‘det siste kuppet’, men Redricks tidvis actionpregede framferd finner sin motsats i ømheten og kjærligheten han har for kjæresten Guta, som er hjemme med ansvar for Apeungen (kalt så fordi hun er født med hår over hele kroppen og med tiden mister språket og utvikler nesten apelignende trekk), og som alt han gjør kretser rundt.