2.0(1)

Østenfor sol og vestenfor måne

"Det var engang en fattig husmann, som hadde stua full av barn og ikke stort å gi dem, hverken av mat eller klær; vakre var de alle, men den vakreste var den yngste datteren, som var så vakker at det ikke var måte på det. Så var det en torsdagskveld sent om høsten; det var stygt vær ute og fælt mørkt, og regne og blåse gjorde det så det knaket i veggene; de satt omkring peisen og hadde noe å stelle med alle sammen. Rett som det var, så banket det tre ganger på ruten. Mannen gikk ut og skulle se hva som var på ferde, og da han kom ut, sto der en stor, stor kvitbjørn der. "God kveld du!" sa kvitbjørnen. "God kveld!" sa mannen. "Vil du gi meg den yngste datteren din, skal jeg gjøre deg likså rik som du nå er fattig," sa han."