Toppliste: Samfunn og debatt

Med Demon Copperhead har Barbara Kingsolver skrevet en moderne klassiker. Romanen vant både den høythengende Pulitzer-prisen 2023 og Women's Prize for Fiction 2023, og har ligget over 1 år på toppen av New York Times bestselgerliste.

I fjellene i det sørlige Appalachia vokser Demon Copperhead opp under svært trange kår. Han er født til verden av en enslig tenåringsmor i en enkel husvogn, uten andre fordeler i livet enn sin avdøde fars pene trekk og kobberrøde hår, besk humor og en ekstrem evne til å overleve. Demon er nådeløs når han forteller om fosterhjem, barnearbeid, forsømte skoler, sportslig suksess, rusavhengighet, katastrofal kjærlighet og knusende tap.

Demon Copperhead er en roman om kjærlighet og behovet for kjærlighet, om drømmer og sinne, hat og smerte. Fullstendig opprivende, men likevel oppløftende og fylt av håp.

Anne Catrine Jacobsen ble utsatt for seksuelle overgrep fra sin far og ble systematisk og alvorlig mishandlet av sin mor i tolv år. Hun er den første i Norge som har fått tilkjent voldsoffer- og billighetserstatning for de lidelser hun ble påført. Her forteller hun sin historie. Boken ble utgitt i 2000.

Mona drar opp munnvikene. Prøver å legge ansiktet i blide folder, kvitte seg med det bistre draget rundt munnen. Hun vet at hun ikke ser snill ut. Det er livet som har preget henne. På et eller annet tidspunkt festet sorgene og skuffelsene seg til ansiktet hennes, og det hender hun lurer på om hun kunne forhindret det, den gangen for tjue-tretti år siden. Ikke med botox, selvfølgelig, men med en lysere innstilling til det hele.

Mona nærmer seg pensjonsalderen. Hun er litt for tykk, unngår motbakker og foretrekker sofaen framfor helsestudio. En kveld overmannes hun av skyhøyt blodtrykk og et sterkt ubehag. Selv er hun redd hun har fått et hjerteinfarkt, men den unge legen kaller det panikkanfall. Hun har nettopp fått vite at hun skal bli bestemor.

Da sønnen og den gravide svigerdatteren Alma, eller allmama, som hun har begynt å kalle seg på Instagram, får vannlekkasje hjemme, må de bo hos Mona en periode. De flytter inn med kofferter og stappfulle bager, og rotet i den lille leiligheten vokser parallelt med Monas irritasjon. For å avreagere oppretter hun sin egen, hemmelige instagramkonto: evilgrandma65. Endelig har hun funnet en kanal der hun kan si sin hjertens mening uten å tenke på konsekvensene.

Hvor kommer raseriet til de gamle damene fra? Evil grandma er en frydefullt infam roman om forventninger til kvinnerollen etter overgangsalderen - og om hva som skal til for at en video går viralt.

Det var 13. mars 2006. Lennart Faugli var på vei ut fra tingretten på Mysen. Lennart var beryktet i distriktet. Han stod tiltalt for en rekke grove narkotikaforbrytelser, trusler og vold. Dette var første dag av en sak som skulle vare i to uker.

Lennart var på vei mot politibilen under eskorte. Men han kom aldri så langt. En mann kom ut av en parkert bil og skjøt Lennart 14 ganger på kloss hold. Den kvelden sendte Dagsrevyen direkte fra Mysen. Politiet kalte det en ren henrettelse. Andre et drap i mafiastil.

Drapet avdekket en konflikt med dype røtter i og utenfor Østfold. En konflikt som splittet lokalsamfunnet og hadde forgreininger til de tyngste gjengmiljøene i Oslo: Bandidos, Young Guns og Tveitagjengen. En konflikt om dop, ære og personlig rivalisering.

Få eller ingen spurte seg hvorfor det skjedde. Hvordan gikk Lennart Faugli fra å være skoleflink idrettsgutt til narkolanger, torpedo, drapsmann og til sist drapsoffer?

Ronny var en ung og ambisiøs politimann som håndhevet loven og tenestegjorde i Libanon og Kosovo. Men så gikk alt galt.

Unge Ronny var på vei mot en solid karriere i Politiet, han var den som ga alt både under offisersutdannelsen i Marinen, på Politihøgskolen og senere i tjeneste for Norge i Libanon og Kosovo. Men opplevelsene jobben ga, var ikke nok. Han oppsøkte også action og spenning på fritiden, og etterhvert utviklet han et dobbeltliv der rus fikk større og større plass. Helgefylla ble ganske snart til fleredagersfester med kokain og stadig sterke stoffer. Avhengigheten tok til slutt overhånd: han havnet på gata som sprøytenarkoman, ble bostedsløs, kriminell og fradømt retten til å være politi.

Blålys og kokain er en sterk historie om rusavhengighetens ødeleggende kraft, men også om hvordan det går an å reise seg igjen. I en sterk og ærlig bok forteller Ronny om veien tilbake til et rusfritt liv, i håp om at hans historie kan hjelpe andre. Denne boka gir et unikt innblikk i rusmisbruk fra en som har stått på begge sider av loven.

Selvransakende og rystende dokumentar om taushet og overgrep – og om hvordan samfunnet beskytter overgriperen mer enn barna. Linn Wiik blir utsatt for overgrep av onkelen sin som ung jente. Den eneste hun forteller det til, er dagboken sin. Da onkelen får en datter mange år senere, anmelder endelig Linn ham – for å beskytte kusinen. «Jeg håper du taper rettssaken», sier Linns tante, som er gift med onkelen. Hun vil ikke at datteren skal vokse opp med en far i fengsel. Linn vinner saken, og onkelen og tanten skiller seg, men kusinen Eline må bo halvparten av tiden hos faren. Og i familien snakker de ikke noe mer om den mørke hemmeligheten. Det skal vise seg å være et katastrofalt valg. Nå bryter Linn og Eline sin egen og familiens taushet, og sammen konfronterer de mødrene sine om de hjerteskjærende følgene av det de aldri snakket om. Ved hjelp av egne dagbøker og samtaler som aldri før har blitt tatt, forteller de en historie hvor både mødre og døtre får plass til å dele sin versjon av familiehemmeligheten de har holdt på i nesten tretti år.

Over flere år har forfatter Erlend Frafjord fulgt tre forvaringsdømte som sitter i fengsel på ubestemt tid. Alle tre er dømt for grusomme drap eller drapsforsøk på mennesker som ikke hadde gjort dem noe vondt. I likhet med de cirka 150 andre forvaringsfangene i Norge mener rettsvesenet at de utgjør en særskilt høy risiko for oss på utsiden av murene. Samfunnsvernet trumfer hensynet til den enkelte innsatte, og de som soner her vet at det kan bli vanskelig – og i noen tilfeller umulig – å bli løslatt.

I boken Norges farligste får vi bli med forfatteren inn i fengslene, inn på cellene og tett på de tre innsatte. Vi får bli kjent med dem, og høre historiene deres, men får også være med på den kronglete og smale stien frem mot rehabilitering og mulig løslatelse. Underveis blir en av de tre så syk at kriminalomsorgen må gi opp å håndtere ham. En annen forsøker å gjenskape forholdet til faren sin, som han nesten slo i hjel.

Barna sitter bøyd over skjermen, tidlig og sent. Algoritmene stjeler dager og år fra det de egentlig trenger: å leke, sove, bevege seg, lese, dagdrømme og ikke minst være sammen med andre.

Samtidig raser skoleresultatene, og den psykiske helsa blir dårligere. Vi har gitt ungene fri tilgang til apper vi selv knapt klarer å håndtere og til sosiale medier som krever en mental modenhet barn ikke har utviklet. Vi har gjort det fordi vi så ofte får høre at «det digitale har kommet for å bli». De eneste som tjener på det, er tek-gigantene. Men: Det som ikke gjør livet vårt og samfunnet bedre, det kan vi fjerne eller forandre. Denne boka viser hvordan. Gjennom sin inspirerende og kloke tekst gir Maja Lunde oss håp og mot til å endre utviklingen.

Skjerm barna er en tilstandsrapport over hele feltet barn og skjerm og bør leses av alle som har barn, jobber med barn og er engasjert i debatten.

«Maja understreker alvoret rundt skjermbruk, men gir samtidig mot og håp.» Line-Marie Warholm, psykolog

«Bytt ut sveiping på mobiltelefonen din med denne boka, og bli overbevist om at skjermen ikke er kommet for å bli.» Hilde Østby, forfatter

«Obligatorisk lesing for alle som uroar seg over alt det menneskelege potensialet som går tapt i den digitale tidsalderen.» Agnes Ravatn, forfatter

«Skjermene har tatt over livet vårt i altfor stor grad – med denne boka skal vi ta livet tilbake!» Ane Dahl Torp, skuespiller

«Skjerm barna utfordrer vårt forhold til skjerm og det trenger vi. En viktig og velskrevet bok!» Vidar Kristiansen, psykolog, @psykolog.pappa på Instagram

Hvem var Mina og Mille, og hvorfor klarte ingen å hjelpe dem?

Søndag 8. januar ringte en 27 år gammel mann til politiet og fortalte at han hadde tre livløse tenåringsjenter i leiligheten sin i Spydeberg. For to av dem var det for sent.

De 16 år gamle tvillingsøstrene Mina og Mille Hjalmarsen var døde. I løpet av to år hadde to livlige og høyt elskede jenter endret atferd, utviklet alvorlige spiseforstyrrelser og blitt rusavhengige mens de var i barnevernets omsorg. Helsevesenet hadde forsøkt å behandle spiseforstyrrelsene. Barnevernet hadde forsøkt å hjelpe foreldrene. Men ting ble ikke bedre, problemene ble tvert imot flere og mer alvorlige. I Tvillingene forteller Rønnaug Jarlsbo historien om de to søstrene, og leter etter svar på hvor det gikk galt. Kunne de ha vært reddet? Og hvordan kan vi unngå at noe lignende skjer igjen?

Jodies barndom er et litani av misbruk og forsømmelse. Barnevernets saksmappe fylte to kofferter, men ingen hadde lest den. Da Jodie kom til Cathy, hadde fostermoren ingen anelse om årsaken til Jodies sjokkerende oppførsel. Etter hvert som Jodies raseri ble møtt med tålmodighet og forståelse, fikk hun sakte men sikkert tillit til Cathy, og betrodde henne bakgrunnen for problemene sine. Cathy Glass tar oss med inn i en forstermors hverdag og viser hvor viktig tålmodighet, oppmerksomhet, kjærlighet og trygghet er i et barns oppvekst. Gjennom en sterk fortelling formidler hun hvordan misbruk av barn til enhver til pågår blant oss.

Vidar Hansen er tidligere politimann og etterforsker, og omtales som Norges svar på Sherlock Holmes. De kriminelle nektet avhør med ham fordi de mente han kunne lese tanker, han har også fått Politiprisen for å ha pågrepet flest kriminelle i Norge. Han har en forbløffende evne til å tyde menneskers kroppsspråk og ubevisste signaler. Få mennesker er bevisst på sitt eget kroppsspråk, og enda færre klarer å styre det. Kroppsholdninger, bevegelser, stemmebruk og ansiktsuttrykk avslører oss. Med denne boka kan du forstå andre bedre og forbedre din egen kommunikasjon.

Dette er en bok om mennesker som overlever gjennom å ødelegge andre mennesker. "Hun er psykopat", sier vi av og til om et menneske det er svært krevende å forholde seg til. Eller: "Han er en narsissist". Hva kjennetegner dem psykolog Kirsebom med et fellesord kaller relasjonstyranner? Relasjonstyrannene har opplevd så mye frykt, separasjon og isolasjon at den eneste måten de klarer å håndtere livet på, er gjennom å skade og ødelegge andre mennesker, voksne som barn. Vi klarer ikke å endre på en relasjonstyrann. Vi må bare komme oss unna. Kirsebom viser relasjonstyrannenes bakenforliggende motiver og hvordan deres livssmerte driver dem til sin ødeleggende atferd. Vi lærer i detalj hvordan de bygger opp sin argumentasjon og tilnærmingsmåte for å få mest mulig makt og oppmerksomhet om seg selv. Metodene er så vanskelige å oppdage at relasjonstyrannene ikke bare manipulerer familie, venner og kolleger, men også behandlere og rettsapparatet, for eksempel i barnefordelingssaker, hevder forfatteren. Kirsebom gir en rekke eksempler på familier og andre forhold med relasjonstyranner, hvor mennesker som står dem nær, langsomt blir nedbrutt og tror det er dem selv det er noe galt med. Det er det ikke! Lever du sammen med et menneske som bryter deg ned, kanskje en du er konstant redd for, må du komme deg vekk. I boka viser forfatteren hvordan du kan klare det.

«Navnet mitt er arabisk og betyr drøm. Broren min kunne ikke vite det da han foreslo at jeg skulle hete Ahlam, men jeg begynte å drømme allerede som liten jente. Om å reise til Europa. Om å være fri.» Mange kjenner allerede Shirog, jenta med den tøffe oppveksten som til slutt blomstret som Isabel. Historien om moren hennes Ahlam har derimot vært ukjent for de fleste. Ahlam vokser opp i Irak som datteren til en perser, men først da hun fyller tolv år, finner hun ut hvem de egentlige foreldrene er. Barndommen hennes er preget av strenge kulturelle regler og mangel på tilhørighet, og i begynnelsen av 20-årene blir hun giftet bort til en mann hun ikke elsker. I 1993 rømmer Ahlam til Norge. Hun kommer til et mørkt og iskaldt Stavanger, med datteren Shehed på armen og Isabel i magen. Det nye livet skal bli alt annet enn hun hadde forestilt seg. Etter noen år plasserer barnevernet begge døtrene i fosterhjem, og Isabel utvikler et sterkt sinne mot moren og de andre familiemedlemmene som har forårsaket situasjonen. Her forteller Isabel og Ahlam historien sin, fra hvert sitt ståsted. Dette er beretningen om en mors sorg, en datters hat og en følelsesladd forsoning - som viser at nesten alt kan tilgis. Hanne Aardal (f. 1974) er utdannet journalist og har 25 års erfaring som redaktør og skrivende for landets største magasiner. Hun har også bidratt til flere bøker. «Det vi ikke sa» har hun ført i pennen etter samtaler med Isabel Raad og Ahlam Khalil over et helt år.

Dødelig brorskap er en fartsfylt true-crime om den norske MC-krigen. Et unikt innblikk i den brutale historien med kaldblodige drap, vilkårlig skyting, angrep med panservernraketter, uskyldige ofre, eksplosjoner og den fatale bombingen i Drammen i 1997, der en tilfeldig kvinne mistet livet.

Hvordan kunne bandekrigen anta slike dimensjoner? Hvorfor maktet ikke politiet å stoppe den eskalerende volden tidligere? Hva ledet til at de ansvarlige først ble tatt over fire år etter eksplosjonen? Gjennom et unikt kildemateriale belyser Øystein Milli for første gang historien om de kriminelle norske MC-klubbene og politiets desperate kamp for å stoppe dem

«Alle psykiatere har pasientgrupper som de liker bedre å arbeide med enn andre, og for meg ble det altså de dårligst fungerende, delvis aggressive pasientene. De psykotiske er hjertebarna mine.»

Randi Rosenqvist har jobbet med mange av Norges farligste kriminelle og mest uforutsigbare psykiatriske pasienter. Hun er Norges mest kjente rettspsykiater. Hennes liv er tett sammenvevd med historien om hvordan vi behandler våre aller sykeste, de som ikke er i stand til å ha selvstendige liv. Boken Mitt liv, mitt fag: tung psykiatri er en personlig beretning fra innsiden av fengsler og sykehus, men den er også et kampskrift. Rosenqvist setter oss i stand til å forstå hva ord som utilregnelighet og schizofreni innebærer, og viser hvordan alle taper i et system som svikter de aller svakeste.

Alle ender en dag en seksti under. Men hva skjer med den døde kroppen fra det øyeblikket vi dør til vi faktisk ligger i graven? Og hvordan er livet når du jobber med døden som yrke? Det høres kanskje deprimerende og forstyrrende ut å skulle lese om det. Men det er det ikke, tvert imot. Livet i begravelsesbyrået er ukonvensjonelt og til tider makabert, men døden er også livsviktig, og berører oss alle. Med sjarm, brutale detaljer, medmenneskelighet og fagkunnskap, gir Tor-Håkon Gabriel Håvardsen deg innblikk i gravferdsskikk og bisarre opplevelser, og svarene på spørsmål som: Hvilke tegn viser at man har blitt kvalt til døde? Hva skjer om du dør på ferie i syden? Hvordan ser et dødt menneske ut etter å ha ligget i havet? Hvordan steller man et dødt menneske, og hvordan i all verden rekonstruerer man et hode? Kan asken din skytes opp i verdensrommet? Har de som jobber med død som yrke noen hemmeligheter vi andre ikke vet om? Hva kan et lik fortelle oss? Hvilke hemmeligheter bærer det på? Og mange flere spørsmål du ikke ante at du hadde. Du vil le. Gråte. Svelge hardt. Dette er ikke en bok for sarte sjeler ... Du er herved advart! Tor-Håkon Gabriel Håvardsen, født på Hadseløya i 1986. Han var aktiv musiker på hardcore/punk- scenen i mange år som låtskriver og trommeslager i metalbandet Quiritatio. Turne?livet har brakt ham til Island, England, Skandinavia og Øst-Europa. I 2007 forandret alt seg da han gikk inn for en karriere i gravferdsbransjen. Etter tolv år i bransjen er han i dag daglig leder for en avdeling i et ærverdig begravelsesbyrå. Tor-Håkon er gift med Hilde Hveding Håvardsen. Sammen har de to barn, Edward og Emrik - og nyter livet med familien på Hadseløya.

«Jeg var alltid på vakt når pappa var til stede. Jeg prøvde å gjøre meg så usynlig som mulig, så han kanskje ville glemme at jeg var der, la være å si navnet mitt, be meg komme bort til ham, eller kommandere meg ned i kjelleren».

Da han var 15 år, rømte Jawad Raja til barnevernet. De neste årene bruker han på å løsrive seg fra familiens æreskultur, finne ut hvem han er, hvem han kan bli – og veien fram til forsoning.

I Skapt for ære forteller den eldste sønnen til Abida Raja om oppveksten i en norskpakistansk familie på 2000-tallet, om å tilhøre en ny generasjon som gjør opprør mot trusler, vold og kontroll. Det er historien om en ung mann som bryter ut av familien, og kjemper for å bli et bedre menneske.

I mars 2021 dreper en 61-årig mann sin 62-årige ekskone i Horsens på Jylland i Danmark. Knapt tre måneder tidligere hadde hun forlatt sin mann gjennom 30 år og faren til deres to voksne sønner. De neste ukene flytter hun rundt mellom hemmelige adresser, før hun til slutt flytter inn på et krisesenter. Hele tiden frykter hun for hva hennes eksmann, som har utøvet psykisk vold gjennom mange år, kan finne på. Samme dag som boet skal deles, ringer brorens, Niels Frank, telefon klokken 8.32. Da vet han umiddelbart at det har gått fryktelig galt. Faen ta deg er en fortelling om tiden fram til drapet og om tiden etter. Om sorgen, sinnet og avmakten, begravelsen, etterforskningen og rettssaken. Om hvorfor menn dreper kvinner, og hvorfor det er så forutsigbart at det vil kunne skje.

Hva skjedde med barna som ble sviktet av alle? Hvilken pris måtte de betale? Vi møter Bente, som ble bortadoptert, Ove, som vokste opp på et beryktet barnehjem og Åshild, som venter på livstegn fra datteren hun måtte gi fra seg. Vil de, og kan de, finne tilbake til røttene sine? Og selvsagt får vi et gjensyn med venninnegjengen fra Skammens mødre, de fem sammensveisede alenemødrene og barna deres. Tatt av sviket tar deg tilbake til de begivenhetsrike 70-årene da kvinnene for alvor gjorde sitt inntog i alle deler av samfunnet. Vi følger de unge gjennom studier og reiser ut i verden i sin løsrivelse og jakt på alt hva livet har å by på. Romanen byr også på et rystende innblikk i et kvinnefiendtlig rettssystem, og de konsekvenser det får for kvinner i sårbare situasjoner. Likeså møter vi en presse som uten skrupler tråkker enkeltmennesker ned i sølen. Skammens mødre ble en stor suksess, og takket være ønsket fra ivrige lesere kommer nå den spennende og frittstående fortsettelsen. Tatt av sviket er nok en viktig og gripende roman fra Bergen, alt basert på virkelige hendelser. Anita Østerbø er oppvokst i Bergen og bosatt på Tysnes, der hun jobbet som lærer frem til hun debuterte med romanen Skammens mødre i 2021. Boken ble en overraskende stor suksess, leserne falt pladask for alenemødrene fra Bergen og ville følge dem videre. Tatt av Sviket er den spennende fortsettelsen mange har ventet på.

Sarromaa skriver med utgangspunkt i egne opplevelser om hva som skjedde da kjærligheten ble et traume. Hennes selvbilde og selvtillit ble gradvis brutt ned og partneren fikk henne til å tro at hun ikke kunne leve uten ham. Han mishandlet henne emosjonelt og verbalt og snakket nedsettende om seksualiteten hennes. Sarromaa forklarer i lydboken begreper som gaslighting, voldsspiral og traumebånd og formidler kunnskap fra folk som jobber innen feltet. Vold er et stort samfunnsproblem, og vi trenger mer kunnskap om temaet. For den vanligste reaksjonen når noen forteller at de har vært utsatt for partnervold er: Hvorfor gikk du ikke? Slik tenkte Sanna Sarromaa også, helt til hun selv ble den som ikke greide å bryte ut av et destruktivt forhold.