Toppliste: Samfunn og debatt

En ny, knallsterk dokumentar fra forfatterne av bestselgerne Dødsranet og Krigshelten. Tema: Nordea-kuppet, norgeshistoriens frekkeste bedrageri. 20. juli 2010 tropper en 49 år gammel hjelpepleier opp i Nordeas filialer på Tveita i Oslo. Utkledd som millionærarving og med falskt bankkort ber hun en velvillig saksbehandler om å registrere en fullmakt på en ung mann i hennes følge. Snart er 62 millioner kroner overført til flere konti i Dubai. Pengene er aldri kommet til rette. Hovedmannen går fortsatt fri. Forfatterne går tett på den norsk-pakistanske familien bak bedrageriet, av politiet utpekt som den mektigste mafiafamilien i Norge. I kretsen rundt dem dukker det opp flere sentrale personer fra Norges tyngste kriminelle miljøer ? fra «B-gjengen», kriminelle MC-bander, ransmiljøet og torpedomiljøet. Det er nådeløse oppgjør, luksusliv i Dubai og pengestrømmer på ville veier. I Oslos underverden foregår det ting du aldri ville ha trodd.

Med Demon Copperhead har Barbara Kingsolver skrevet en moderne klassiker. Romanen vant både den høythengende Pulitzer-prisen 2023 og Women's Prize for Fiction 2023, og har ligget over 1 år på toppen av New York Times bestselgerliste.

I fjellene i det sørlige Appalachia vokser Demon Copperhead opp under svært trange kår. Han er født til verden av en enslig tenåringsmor i en enkel husvogn, uten andre fordeler i livet enn sin avdøde fars pene trekk og kobberrøde hår, besk humor og en ekstrem evne til å overleve. Demon er nådeløs når han forteller om fosterhjem, barnearbeid, forsømte skoler, sportslig suksess, rusavhengighet, katastrofal kjærlighet og knusende tap.

Demon Copperhead er en roman om kjærlighet og behovet for kjærlighet, om drømmer og sinne, hat og smerte. Fullstendig opprivende, men likevel oppløftende og fylt av håp.

I mars 2021 dreper en 61-årig mann sin 62-årige ekskone i Horsens på Jylland i Danmark. Knapt tre måneder tidligere hadde hun forlatt sin mann gjennom 30 år og faren til deres to voksne sønner. De neste ukene flytter hun rundt mellom hemmelige adresser, før hun til slutt flytter inn på et krisesenter. Hele tiden frykter hun for hva hennes eksmann, som har utøvet psykisk vold gjennom mange år, kan finne på. Samme dag som boet skal deles, ringer brorens, Niels Frank, telefon klokken 8.32. Da vet han umiddelbart at det har gått fryktelig galt. Faen ta deg er en fortelling om tiden fram til drapet og om tiden etter. Om sorgen, sinnet og avmakten, begravelsen, etterforskningen og rettssaken. Om hvorfor menn dreper kvinner, og hvorfor det er så forutsigbart at det vil kunne skje.

Dette er en bok om mennesker som overlever gjennom å ødelegge andre mennesker. "Hun er psykopat", sier vi av og til om et menneske det er svært krevende å forholde seg til. Eller: "Han er en narsissist". Hva kjennetegner dem psykolog Kirsebom med et fellesord kaller relasjonstyranner? Relasjonstyrannene har opplevd så mye frykt, separasjon og isolasjon at den eneste måten de klarer å håndtere livet på, er gjennom å skade og ødelegge andre mennesker, voksne som barn. Vi klarer ikke å endre på en relasjonstyrann. Vi må bare komme oss unna. Kirsebom viser relasjonstyrannenes bakenforliggende motiver og hvordan deres livssmerte driver dem til sin ødeleggende atferd. Vi lærer i detalj hvordan de bygger opp sin argumentasjon og tilnærmingsmåte for å få mest mulig makt og oppmerksomhet om seg selv. Metodene er så vanskelige å oppdage at relasjonstyrannene ikke bare manipulerer familie, venner og kolleger, men også behandlere og rettsapparatet, for eksempel i barnefordelingssaker, hevder forfatteren. Kirsebom gir en rekke eksempler på familier og andre forhold med relasjonstyranner, hvor mennesker som står dem nær, langsomt blir nedbrutt og tror det er dem selv det er noe galt med. Det er det ikke! Lever du sammen med et menneske som bryter deg ned, kanskje en du er konstant redd for, må du komme deg vekk. I boka viser forfatteren hvordan du kan klare det.

Stine vokser opp i en liten bygd på Vestlandet. Hjemme går mor med hørselvern på hodet for å stenge ute lydene fra barna. Barneverntjenesten forsøker å hjelpe den dysfunksjonelle familien. En kveld logger Stine seg på internett med mobiltelefonen hun fikk til elleveårsdagen, og lager en profil på en chatteside. For første gang opplever hun å få positiv oppmerksomhet. Noen uker senere skriver hun til gruppa: «Hva er den minst smertefulle måten å dø på?» Før monitor rekker å slette meldingen får elleve-åringen et svar: «Du får ikke lov til å forlate denne verden før du har blitt kjent med meg. Alt skal ordne seg, det lover jeg deg.» Mannen presenterer seg som Otto. En trettisju år gammel mann fra Østlandet. Etter noen måneder med kontakt kommer han til Vestlandet og besøker henne. Det er begynnelsen på et overgrepsmareritt som varer gjennom flere år. Den psykiske makten mannen fikk over den lille jenta skildres nådeløst av forfatteren Anne-Britt Harsem. Stine var redd ham, hun følte på skyld og skam, samtidig var hun avhengig av ham og glad i ham. Han plasserte henne i en umulig situasjon. Mange år senere ser Stine et bilde av Otto i avisen. Han er på konsert, står helt framme ved scenekanten, omringet av masse barn. Hun skjønner at det kan være flere ofre enn henne. Og at hun må stoppe ham. Nå er rollene byttet om. I to år jakter hun på serieovergriperen, samler bevis før hun går til politiet. Etterforskningen avdekker flere ofre, og takket være Stine kan politiet pågripe mannen, reise tiltale og få ham dømt.

Mímir Kristjánsson kjenner ikke lenger igjen landet sitt. Sykehus drives som butikk, strømprisen settes på børs, og matkøene strekker seg rundt kvartalet.Annerledeslandet med små forskjeller, der velferdsstaten tok vare på alle, finnes ikke lenger. Norge har aldri vært rikere, og likevel har vi ikke lenger råd til grunnleggende velferdstjenester i hele landet. På flere områder er forskjellene i Norge nå like store som i Storbritannia og USA.Hvordan havnet vi her - og hvordan kunne det skje nesten uten at vi merket det? Med nysgjerrighet og engasjement prøver den folkekjære Rødt-politikeren å vise hva vi har mistet. Og ikke minst: å stake ut en kurs for å gjøre Norge greit igjen

Da Kabul falt og Taliban overtok makten i Afghanistan i august 2021, fikk Jamila plass på det første flyet til Norge. Samtidig inntok krigsherren Bashir hjembyen hennes. En kvinnelig student, med ett semester igjen på universitetet, ble sendt hjem. Der får hun beskjed om å gifte seg med en ukjent mann.

I denne boka reiser Åsne Seierstad tilbake til Afghanistan, tjue år etter at hun skrev Bokhandleren i Kabul. Hun forteller historiene til dem som flyktet fra Taliban og dem som ble igjen. Det er historien om hvordan en jente som selv ble nektet utdanning bruker islam for å kjempe for kvinners rettigheter. Om en ung gutt som rømmer hjemmefra for å bli talibaner og kjempe i hellig krig. Og en jente som blir født når vestlige styrker inntar landet, og som tror at hun etter jusstudiene skal få jobbe og være en del av samfunnet.

Afghanerne er et nært portrett av tre mennesker som går hver sin vei og et land i krig.

I denne boken får vi høre historien om seks kriminalsaker fra 1800-tallet som endte med dødsdom og henrettelse. Forfatteren tegner et bilde av et Norge som er lite kjent. Ved hjelp av studier av rettsdokumenter og avisartikler, har forfatteren rekonstruert begivenhetene som førte menn og kvinner til retterstedet. Det dreier seg om mennesker fra de laveste sosiale lag - husmenn, stimenn og løsarbeidere. Ugjerningene har bakgrunn i fattigdom, sykdom og nød, knivslagsmål, pengebegjær, løsunger, hor og fyll. Boken gir oss innblikk i motivene bak ugjerningene, grufulle detaljer om drapene, etterforskningen og rettssakene. Vi følger de dømte til retterstedet og overværer eksekusjonen, delinkventenes siste ord reaksjoner fra skarpretteren og publikum.

Alle i den lille sørlandsbyen vet hvilket jerngrep Johanne har på Hilmar. Ikke får han gå ut lenger, ikke får han møte Jesper Eriksen og de andre pensjonistene på senteret, og julebordet på samme sted kan han bare glemme. Det er sjalusien som fortærer henne. Når skal det ta slutt? I etasjen under Jesper Eriksen bor Philip, som lider av kronisk utmattelse, long covid og handlemani. Sykepleieren Ella sliter også med sitt, for vannet renner inn i kjelleren på det koselige sørlandshuset hun har kjøpt seg, sammen med regningene. Kan Jesper og hans tiltagende avhengighet av piller være løsningen på pengeproblemene? Johanne den vanvittige er en skarp satire om vold i nære relasjoner og menneskers blindflekker, skrevet med nådeløs fandenivoldskhet. Det er også en roman om en kvinne som til slutt innser at tilnavnet hun har fått, også gir henne noen muligheter, noen vanvittige sådan.

Jodies barndom er et litani av misbruk og forsømmelse. Barnevernets saksmappe fylte to kofferter, men ingen hadde lest den. Da Jodie kom til Cathy, hadde fostermoren ingen anelse om årsaken til Jodies sjokkerende oppførsel. Etter hvert som Jodies raseri ble møtt med tålmodighet og forståelse, fikk hun sakte men sikkert tillit til Cathy, og betrodde henne bakgrunnen for problemene sine. Cathy Glass tar oss med inn i en forstermors hverdag og viser hvor viktig tålmodighet, oppmerksomhet, kjærlighet og trygghet er i et barns oppvekst. Gjennom en sterk fortelling formidler hun hvordan misbruk av barn til enhver til pågår blant oss.

Hvem var Mina og Mille, og hvorfor klarte ingen å hjelpe dem?

Søndag 8. januar ringte en 27 år gammel mann til politiet og fortalte at han hadde tre livløse tenåringsjenter i leiligheten sin i Spydeberg. For to av dem var det for sent.

De 16 år gamle tvillingsøstrene Mina og Mille Hjalmarsen var døde. I løpet av to år hadde to livlige og høyt elskede jenter endret atferd, utviklet alvorlige spiseforstyrrelser og blitt rusavhengige mens de var i barnevernets omsorg. Helsevesenet hadde forsøkt å behandle spiseforstyrrelsene. Barnevernet hadde forsøkt å hjelpe foreldrene. Men ting ble ikke bedre, problemene ble tvert imot flere og mer alvorlige. I Tvillingene forteller Rønnaug Jarlsbo historien om de to søstrene, og leter etter svar på hvor det gikk galt. Kunne de ha vært reddet? Og hvordan kan vi unngå at noe lignende skjer igjen?

Det var 13. mars 2006. Lennart Faugli var på vei ut fra tingretten på Mysen. Lennart var beryktet i distriktet. Han stod tiltalt for en rekke grove narkotikaforbrytelser, trusler og vold. Dette var første dag av en sak som skulle vare i to uker.

Lennart var på vei mot politibilen under eskorte. Men han kom aldri så langt. En mann kom ut av en parkert bil og skjøt Lennart 14 ganger på kloss hold. Den kvelden sendte Dagsrevyen direkte fra Mysen. Politiet kalte det en ren henrettelse. Andre et drap i mafiastil.

Drapet avdekket en konflikt med dype røtter i og utenfor Østfold. En konflikt som splittet lokalsamfunnet og hadde forgreininger til de tyngste gjengmiljøene i Oslo: Bandidos, Young Guns og Tveitagjengen. En konflikt om dop, ære og personlig rivalisering.

Få eller ingen spurte seg hvorfor det skjedde. Hvordan gikk Lennart Faugli fra å være skoleflink idrettsgutt til narkolanger, torpedo, drapsmann og til sist drapsoffer?

Julia Klausens mor, Elisabeth Aaslie, kalles «Norges farligste kvinne». Hun er dømt til forvaring for to drap. I denne boka forteller Julia den rystende historien om oppveksten sin: om mishandling og svik, i et hjem fullt av stinkende søppel. Likevel fortsatte Julia å håpe at mamma en dag skulle bli snill.I voksen alder tar Julia et oppgjør med moren og begynner å grave i sin egen fortid. I journalene fra barnevernet, skolen og helsevesenet oppdager hun at mange har visst, uten å gripe inn. Jeg er ikke min mors datter er en fortelling om et barns grenseløse kjærlighet til en totalt uberegnelig mor. Julia forsvarte lenge moren - inntil sannheten til slutt gikk opp for henne. Først da ble det sådd et frø av håp, om at det er mulig å komme seg videre og skape et godt liv likevel.

Vidar Hansen er tidligere politimann og etterforsker, og omtales som Norges svar på Sherlock Holmes. De kriminelle nektet avhør med ham fordi de mente han kunne lese tanker, han har også fått Politiprisen for å ha pågrepet flest kriminelle i Norge. Han har en forbløffende evne til å tyde menneskers kroppsspråk og ubevisste signaler. Få mennesker er bevisst på sitt eget kroppsspråk, og enda færre klarer å styre det. Kroppsholdninger, bevegelser, stemmebruk og ansiktsuttrykk avslører oss. Med denne boka kan du forstå andre bedre og forbedre din egen kommunikasjon.

Hun hadde et hakekors tatovert på foten og en SS-soldat på leggen. Hun ble kalt Nazibruden av folk i lokalsamfunnet, og sammen med kjæresten sang hun duetter om utryddelse. Hun var en del av den innerste sirkelen i den svenske nynazistiske bevegelsen. I tre år bodde Anna-Lena Joners Larsson sammen med en av Sveriges mest kjente nazister. Erik var vokalist i et av Europas største hvit makt-band, og Anna-Lena ble turnélederen deres. Sakte, men sikkert ble hun trukket stadig lenger inn i en isolert verden fylt av hat og sinne. Under konsertene rundt i Europa og USA ble det nordiske blonde paret hyllet av Ku Klux Klan og andre rasistiske organisasjoner. Til alt en dag revnet. I Nazibruden forteller Anna-Lena sin historie til Jessika Devert. Hun forteller om årene som nazist, om kjærligheten til Erik og om den vanskelige veien ut av bevegelsen til et normalt liv.

Tomas går den samme ruta med posten, dag ut og dag inn. Gjennom årene har han gått jorda rundt, og vel så det, og samtidig brakt verden med seg i postvesken. Broren hans Salve døde i en tragisk ulykke sommeren 1897, men hva vet folk i bygda ellers om ham? Lite. Han er en enkel mann, som bor sammen med foreldrene, og som forblir ugift og alene. Men selv et bortgjemt liv rommer en hel verden. Hva skjedde egentlig med Salve? Hvorfor ble det aldri noe med Anna Kristine, nabojenta, som lovet ham en fremtid? Hva er det læreren Nils Abelseth ser i den stille, reserverte postmannen? Og hvor ble det av fotografiet som ble tatt av ham den marsdagen i 1911? Det hender Tomas tenker på dette bildet, og hvem han vil være hvis han en gang i fremtiden får sett det. Himmelens krystall er en mangslungen, rørende og vakker beretning om et helt liv. Et helt liv i ensomhet, men også et liv i den største rikdom. VINNER AV LYTTERNES ROMANPRIS 2025!

Emma Ellingsen ble født som Tobias, men har alltid visst at hun var jente. Hun vokste opp i en helt vanlig familie i Tønsberg med tvillingbror og to eldre søsken. Mens tvillingbroren var opptatt av fotball, ville Tobias heller danse og kle seg i jenteklær. Det går over, tenkte mor og far. Da de to brødrene begynte i 5. klasse, var de blitt bror og søster. 19 år gammel forteller Emma sin helt spesielle historie om hvordan det er å være født i feil kropp.

Over flere år har forfatter Erlend Frafjord fulgt tre forvaringsdømte som sitter i fengsel på ubestemt tid. Alle tre er dømt for grusomme drap eller drapsforsøk på mennesker som ikke hadde gjort dem noe vondt. I likhet med de cirka 150 andre forvaringsfangene i Norge mener rettsvesenet at de utgjør en særskilt høy risiko for oss på utsiden av murene. Samfunnsvernet trumfer hensynet til den enkelte innsatte, og de som soner her vet at det kan bli vanskelig – og i noen tilfeller umulig – å bli løslatt.

I boken Norges farligste får vi bli med forfatteren inn i fengslene, inn på cellene og tett på de tre innsatte. Vi får bli kjent med dem, og høre historiene deres, men får også være med på den kronglete og smale stien frem mot rehabilitering og mulig løslatelse. Underveis blir en av de tre så syk at kriminalomsorgen må gi opp å håndtere ham. En annen forsøker å gjenskape forholdet til faren sin, som han nesten slo i hjel.

Anne Catrine Jacobsen ble utsatt for seksuelle overgrep fra sin far og ble systematisk og alvorlig mishandlet av sin mor i tolv år. Hun er den første i Norge som har fått tilkjent voldsoffer- og billighetserstatning for de lidelser hun ble påført. Her forteller hun sin historie. Boken ble utgitt i 2000.

Åsne Seierstad har skrevet en sterk bok om 22. juli, basert på unikt kildemateriale.

Det var ikke en fremmed terroristgruppe som sto bak det største angrepet på Norge i fredstid, men en ung mann fra Oslo. Siden 22.juli 2011 har Norge prøvd å forstå hva som drev massedrapsmannen. Gjennom et unikt kildemateriale har Åsne Seierstad funnet en gutt og en mann som i mange år strevde med å finne sin plass innenfor samfunnets rammer, men.som endte med å bryte dem på det mest brutale vis.

Dette er også en fortelling om dem som ble berørt. To søstre fra Nesodden som gledet seg til AUFs sommerleir på Utøya, årets høydepunkt. Og en guttegjeng fra Troms som dro sørover med samme mål. Bare noen av dem returnerte.

Den prisbelønnede forfatteren Åsne Seierstad har tidligere rapportert fra krigssoner ute i verden. 22. juli 2011 skjedde dramatikken i hennes eget land. Dette er den første boken hun skriver om Norge.