«Det er en menneskerett å eie egen bolig», sa finansminister Trygve Bratteli på 1950-tallet. Etter krigen var bolig et grunnleggende velferdsgode på linje med helse, infrastruktur og utdanning. I dag er situasjonen en annen. Boligspekulanter og vanlige huseiere kan tjene enorme summer på kort tid, men for flere blir drømmen om egen bolig uoppnåelig. De som ikke eier, er dem med de laveste inntektene i landet. Dagens boligpolitikk skaper og viderefører økonomisk ulikhet. Et opphetet boligmarked og et høyt gjeldsnivå er dessuten en trussel for Norge og nordmenns økonomi. I boken Det norske hjem beskriver forfatter Hannah Gitmark hvem som har vunnet og hvem som har tapt på utviklingen i boligmarkedet og kommer med forslag til endringer av politikken. Her er tall og statistikk, intervjuer med både økonomer og førstegangskjøpere. Hun mener en utvikling der prisene i boligmarkedet løper fra lønningene og der staten ved å subsidiere dem som allerede eier holder andre ute fra markedet, ikke kan fortsette.

«Det er en menneskerett å eie egen bolig», sa finansminister Trygve Bratteli på 1950-tallet. Etter krigen var bolig et grunnleggende velferdsgode på linje med helse, infrastruktur og utdanning. I dag er situasjonen en annen. Boligspekulanter og vanlige huseiere kan tjene enorme summer på kort tid, men for flere blir drømmen om egen bolig uoppnåelig. De som ikke eier, er dem med de laveste inntektene i landet. Dagens boligpolitikk skaper og viderefører økonomisk ulikhet. Et opphetet boligmarked og et høyt gjeldsnivå er dessuten en trussel for Norge og nordmenns økonomi. I boken Det norske hjem beskriver forfatter Hannah Gitmark hvem som har vunnet og hvem som har tapt på utviklingen i boligmarkedet og kommer med forslag til endringer av politikken. Her er tall og statistikk, intervjuer med både økonomer og førstegangskjøpere. Hun mener en utvikling der prisene i boligmarkedet løper fra lønningene og der staten ved å subsidiere dem som allerede eier holder andre ute fra markedet, ikke kan fortsette.