Tekla får endelig svar på mysteriet som har hjemsøkt henne fra hun var barn – moren er ikke død, men pasient på et asyl i Son. Men hvorfor er hun der? Og hvorfor har faren holdt det hemmelig for henne?
«Mor!» utbrøt hun og lente seg frem. Hun forsøkte å få øyekontakt, men det var som om moren så gjennom henne, som om hun var usynlig. «Mor,» sa hun igjen.
Omsider reagerte moren. Øynene hennes ble skarpe, og hun så på datteren, men Tekla fant ingen tegn til gjenkjennelse i ansiktet hennes.
Kitty får overtalt Tekla til å introdusere henne for menneskene på Grand Café. For hva er vel mer spennende enn å leke med ilden når hverdagen er kjedelig og grå?
